Honning og birøkt i Norge

Man vet ikke hvor lenge det er drevet birøkt i Norge, men vi vet at bivoks i bronsealderen ble brukt til støping av blant annet smykker. I Vikingsagaene kommer det frem at vikingene hadde med seg honning og bivoks fra sine tokt. Mjød (brygget på honning) forbindes med vikingene, men det var en sjelden og kostbar drikk som bare de rikeste hadde råd til.

Fra 1700-tallet vet vi at det ble drevet birøkt flere steder på Østlandet og Sørlandet. Halvor Blinderen (1733-1804) fra Nedre Blindern gård i Aker (nå Oslo) regnes som en pioner både innen birøkt og annet jordbruk. På midten av 1800-tallet skjedde det en utvikling av utstyret som ble brukt til birøkt, blant annet bikuber med løse rammer man kunne ta ut uten at biene ble ofret. Birøkt ble stadig vanligere, og Norges Birøkterlag ble dannet i 1884.

Honningcentralen ble stiftet av i 1927, og er et samvirke som pr 2022 teller ca 1500 medlemmer («eiere»). Medlemsmassen består av alt fra amatører med noen få kuber i hagen, til næringsbirøktere med mange hundre bikuber. Medlemmene leverer sin ferdig slyngete honning til oss, som kontrollerer og godkjenner honningen ihht fastsatte kriterier. Videre blir honningen sortert ihht art (lynghonning, sommerhonning, økologisk honning osv). Deretter blir honningen tappet i pakninger tilpasset de ulike markedene vi leverer til. «Den oransje blikkboksen» ble lansert allerede fra starten i 1927, og er en av Norges mest ikoniske merkvarer.

Bli birøkter?

Birøkt er en givende og spennende hobby, der man studerer og utvikler livet til de flittige biene i kuben og ute på jakt etter nektar og pollen. Honning er et hyggelig biprodukt av hobbyen. Ta kontakt med lokallaget av Norges Birøkterlag i ditt distrikt for mer informasjon. Vurderer du å satse kommersielt på honning med flere bikuber, er det viktig å sette seg inn i den aktuelle markedssituasjonen. Etterspørselen etter honning er stabil, men tilbudet, og dermed prisene, kan variere stort over perioder.