HVORDAN LAGES HONNING?
Honning er et rent naturprodukt som inneholder flere sukkerarter, en rekke vitaminer, mineraler, enzymer, antioksidanter og vann. Honning er søtere enn sukker, derfor kan du bruke mindre søtningsmiddel hvis du erstatter sukker med honning.
Det er også dokumentert at honning har gunstig effekt ved sår hals.
Hvordan lages honningen?
Biene samler nektar fra blomster. De blander nektaren med et enzym de har i kroppen og legger i vokstavler i kuben. Så tørker biene ut vannet i nektaren ved å slå med vingene, og er honningen ferdig. Honningen er mat som biene lagrer til seg selv og larvene. (De lager mye mer honning enn de klarer å spise selv). Birøkteren tar ut tavlene og setter dem i en slynge (en slags sentrifuge). Slyngen går rundt i høy fart og tømmer tavlene for honning. Noen kaller honningen som blir behandlet på denne måten for kaldslynget, men det foregår i ganske normal romtemperatur. Nesten all honning blir behandlet på denne måten.
I tillegg til nektar samler biene pollen. Noe av pollenet bruker biene til mat, men det viktigste er at biene tar med seg pollen til andre blomster, som dermed blir bestøvet (pollinert). 30% av maten vi spiser er avhengig av pollinering fra biene.
Biene må besøke over 20 millioner blomster – eller ta over 60 000 flyturer for å produsere 1kg honning. En bie lager mindre enn en teskje honning i løpet av hele livet.
Flytende og fast (krystallinsk) honning
Forholdet mellom de viktigste sukkerartene i honningen (glukose og fruktose), avgjør om honningen blir flytende eller fast (krystallinsk). All honning er flytende når den kommer fra bikuben. Hvis honningen inneholder mer glukose enn fruktose, vil glukosen kapsle inn fruktosen og danne krystaller (krystallisere). Etter hvert gjør krystallene at honningen blir helt fast. Det vanligste er at honningen er krystallinsk. For å unngå at det dannes krystaller, blir honningen rørt. Da knuses krystallene, og honningen får den kremete konsistensen som vi kjenner fra vanlig norsk honning i butikkhyllene. Hvis man kjøper honning som etter hvert krystalliserer, kan man sette den i lunkent vannbad. Da vil krystallene løse seg opp etter en stund.
Hva er akasiehonning?
Det mest kjente unntaket fra krystallinsk honning er akasiehonningen. Den stammer fra treet Stor-Robinia, og inneholder mer fruktose enn glukose. Da klarer ikke glukosen å kapsle inn fruktosen, og honningen forblir flytende. Av norsk honning har særlig honning fra blåbær, tyttebær og Mikkelsbær samme egenskap. Lynghonning holder seg også flytende ganske lenge, og blir ofte geleaktig over tid.